Hvordan kan vi tilregne og tilegne oss det som står i Bibelen i dag, når vi lever i et så modernisert samfunn?

Jeg fikk først et vers som ga meg støtte og hjelp i den situasjonen jeg er i, men så kom tvilen.. Når vi leser i Bibelen, tar vi versene ut av sammenhnegen, og jeg lurer på: Er disse ordene da til meg/ oss? Eller var det ord gitt i en spesiell situasjon, som ikke man bør løsrive det fra? Et eksempel er verset: Jes 49:16
 16 Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.

Hva går en eksterm eller feil nådelære/tankegang ut på, og hvordan oppstår den?

Når spotter jeg den Hellige Ånd og begår den utilgivelige synd.

Etter jeg har blitt en kristen, er jeg da automatisk beskyttet fra den onde? Og alt negativt som skjer med meg da er i Guds plan og hensikt? Det sår jo i 1 Joh at den onde ikke vil røre meg.

Jeg føler jeg ikke elsker Gud nok. Hvordan kan jeg "få til" å elske han nok?

Kan alle kristne døpe andre som vil bli døpt?

Jeg lurer på om en kristen kan være besatt eller ha demoner?

Jeg sliter en del med urene tanker. Det har blitt en stor byrde for meg og skaper i tillegg ofte angst og fordømmelse.

Har du noen skriftsteder å anbefale rundt dette? Og har du noen undervisning som taler om å bli fri fra urene tanker ol.?