Når har jeg begått den utilgivelige synd? E-post
Spørsmål og svar - Spørsmål om fordømmelse og nåde
Skrevet av Tore Johannessen   
lørdag 30. mai 2009 09:57

Når spotter jeg den Hellige Ånd og begår den utilgivelige synd.


 

Svar:

Jeg får ofte dette spørsmålet, og skriftstedene som ofte skremmer folk er som følger: 

Matt 12:31

 31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt.

 

1Joh 5:16

 16 Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be.

 

Jeg tror disse skriftsteder handler om mennesker som ved bevisst vilje gjør direkte opprør mot Den Hellige Ånds overbevisning om Jesus Kristus. Det handler om de som bevisst har sagt: ”Jeg vil ikke ha noe med Gud å gjøre!”

Vi leste over: Det finnes synd som er til døden.

Hva er denne synden?

Jesus sier om Den Hellige Ånd at han vil komme for å overbevise verden om synd.

Joh 16:9

 9 Om synd, fordi de ikke tror på Meg,

Hvis du ikke tror på Jesus, vil du aldri motta gaven om syndenes forlatelse.  Dette handler om de som totalt avviser Den Hellige Ånds overbevisning om synd, og for disse finnes det ingen håp om et evig liv og frelse, og det er en synd som det ikke finnes tilgivelse for. Gud vil faktisk ikke tilgi deg for at du ikke tror at Jesus er veien, sannheten og livet.

Jesus sier i Joh 14:6

 6 Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

 

Gud vil ikke tilgi deg så lenge du er i denne tilstanden. Jeg tror allikevel det alltid er tilgivelse for de som ønsker å omvende seg, noe som spesielt lignelsen i Luk 15:11-32, om den bortkommende sønn, forteller oss. Sønnen i denne lignelsen forkastet og fornektet faren sin helt. Ved å ta sin del av arven sa han egentlig til faren sin, som er et bilde på Gud: ”Jeg regner deg som død.” Men faren tok allikevel i mot sønnen da han omvendte seg og kom tilbake. Vi leste også over i 2Tim 2:12-13 der det står at om vi fornekter Gud, vil han fornekte oss, men det vil også si at når vi ikke fornekter han, vil Gud ikke fornekte oss.

 

Sier ikke Bibelen at jeg mister frelsen når jeg faller i en synd, som jeg vet er en synd?

Som vi har sett over så tro jeg ikke det, men hva da med Heb. 10

Heb. 10:26f

 26 For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder,

 27 men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.

 

Poenget her er ikke at vi synder, men at vi med viten og viljen synder. Fokuset er på viljen. Jeg er ganske sikker på at dette ikke handler om å falle i en synd, som vi kanskje også ofte vet er en synd, men med viten og viljen leve i synden og i opprør i mot Guds ord. I vers 27 står det at en brann skal fortære de gjenstridige. Hvem er de gjenstridige? Jeg tror det er de som hele tiden kanskje sier de vil forandre seg, men aldri gjør det. Det er de som Gud har overbevist gang etter gang om en synd, men som aldri vil forandre seg og jobbe med det. Synonymer for gjenstridige er blant annet: harde, forherdet, stivsinnet, stride og ubøyelige. Disse er det som har fornektet troen, de er stolte og Gud står de stolte imot. (Jak 4:6)

 Jeg tror Galaterbrevet understreker det samme poenget.

Gal 5:19-21

 19 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt,

 20 avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier,

 21 misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. (BGO)

 

”De som gjør slik.” Står det i vers 21. Det er ikke snakk om å falle i det, men bevisst leve i disse tingene og gjøre dem, praktisere dem. Hvis du går til gresk og ser på det greske ordet som er blitt brukt for gjøre her, er det et ord som hete: prassō .  I Strongs ordbok sies det følgende om dette ordet: Et primært verb av ordet å praktisere. Det er å gjøre/praktisere igjen og igjen.

(A primary verb; to “practise”, that is, perform repeatedly or habitually)

 Jeg tror at hvis du kommer til det punktet der du har valget mellom å følge Jesus eller synden, og du velger synden, så har du kastet vekk og gitt avkall på din frelse.

Du kan dra deg unna til fortapelse

Jeg finner faktisk ikke noen skriftsteder direkte på at vi kan miste frelsen, men det står en del om fornekte Gud, om å forspille den og om å ikke ta den imot.

 Heb 12:15

 15 Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.

 

2Kor 6:1f

 1 Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.

 2 For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!

 

Disse skriftstedene snakker om Guds nåde, at det går an å forspille den, når vi ikke ser hva nåde egentlig er, kan vi også forspille vår frelse.

Den klarest skriftsted om å gi avkall på frelse er kanskje i Hebreerbrevet kapittel 10. (Husk at vi allerede har vært innom dette kapittelet en del ganger før i denne undervisningen, og en god ide for deg kan være at du leser hele kapitelet.) Der det står at det går an å dra seg unna Gud, og til fortapelsen. Det vil si at det er et bevisst valg du tar.

 

Heb 10:39

 39 Men vi tilhører ikke dem som drar seg unna til fortapelse, men til dem som tror til sjelens frelse. (BGO)

 

Så du kan velge og ikke å tro, og dra deg unna frelsen til fortapelse, eller du kan velge å tro som vil lede deg til himmelen.

 

Jesus sier litt om å miste sitt liv i Matteus, vi kan se litt på dette også.

Matt 10:37-39

 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.

 38 Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd.

 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

 

Her er det snakk om å miste sitt liv. Jeg tror Jesus først og fremst sikter til å gi alt for Jesus, det å sette ham først i våre liv, til og med våre fysiske liv.

Men jeg tror også at når vi velger og ikke å ta opp vårt kors og følge ham, det vi si: Fornekt ham, fornekter vi også frelsens gave. Resultatet blir dermed at du mistet det evige liv sammen med Gud.

Men igjen er det på grunn av beviste valg du har tatt, og ikke på grunn av synd du har falt i eller vil falle i.  

 

  • Hvis det er snakk om å miste frelsen, så mister du den ikke før du selv har gitt avkall på den, og da har du begått den utilgivelige synd.
  • Du kan ikke få tilgivelse i den tilstanden der du fornekter Gud.