Husk først og fremst at dette skriftstedet er nå tatt ut av sin sammenheng, og skriftsteder som dette kan virke skremmende når man bare siterer disse to versene. Når du leser Bibelen er det alltid viktig å lese den i sin sammenheng.

Hovedtemaet i Hebreerbrevet er at vi er kalt til noe bedre enn å leve under loven. Den var skrevet til kristne jøder som ønsket å gå tilbake til loven og jødedommen (Gamle Testamentet) igjen.
Så når forfatteren av Hebreerbrevet nevner sannheten i disse versene, hvilken sannhet er det han snakker om? Jeg tror han snakker om denne sannheten om at vi ikke lenger er under loven. Grunnen til at de fleste faller inn i synd er på grunn av at vi tror på en aller annen måte at vi fremdeles er bundet til en lov, og at Gud er sint når vi bryter hans lov. Ofte er dette årsaken til at vi synder, vi ser ikke helt sannheten om hva Jesus har gjort og hvem Gud er og hvem vi er i Ham.
Eller vi kan glemmer dette og følge etter følelsene i øyeblikket. La meg si det slik: Hebreerbrevet 10:26-27 er ikke til de som ikke helt har sett sannheten eller for et øyeblikk glemmer den, men for den som har sett sannheten men allikevel bevisst gjør opprør mot den.

Ett poeng til her er ikke at vi synder, men at vi med viten og viljen synder. Fokus er på viljen. Jeg er ganske sikker på at dette ikke handler om å falle i en synd, som vi kanskje også ofte vet er en synd, men med viten og viljen leve i synden og i opprør i mot Gud.

I vers 27 står det at en brann skal fortære de gjenstridige. Hvem er de gjenstridige? Jeg tror dette handler om de ikke troende.

Synonymer for gjenstridige er blant annet: harde, forherdet, stivsinnet, stride og ubøyelige. Disse er det som har fornektet troen, de er stolte og Gud står de stolte imot. (Jak 4:6)

Galaterbrevet kapitel 5
Hva da med Gal 5, står det ikke der at de som gjør synd ikke skal arve Guds rike?
Gal 5:19-21
19 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier,
21 misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. (BGO)

Igjen er det viktig å lese dette i sin sammenheng. Paulus snakker igjen om at vi er blitt satt fri i fra å være slaver under loven og han snakker om at vi ikke skal bruk friheten vår til å leve etter kjødet, og han minner dem på hva det vil si å leve etter kjødet.
Deretter sier han:
Gal 5:22-25 (BGO)
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike.
24 Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.
25 Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden!

Mange glemmer vers 24 her, eller de vil gjerne hoppe over den fordi de ikke forstår dette verset helt. Jeg var en av dem i mange år.
Ofte tenker vi at fordi jeg gjør fremdeles noen av kjødets gjerninger (hvis du ikke vet hva som menes med kjødet, se på hva dens gjerninger er), så har jeg ikke helt korsfestet kjødet. Så jeg må prøve å korsfeste det ved å oppføre meg bedre og gjøre åndens frukter. Det var slik jeg så på dette skriftstedet før, men jeg støtet bort i et problem i første delen av dette verset, der det står: De som tilhører Kristus...
Den logiske tankegangen da er at hvis jeg gjør en av kjødets gjerninger så tilhører jeg ikke Kristus lenger, for så lenge jeg ikke har klart å korsfeste kjødet, så tilhører jeg jo ikke Kristus. Det er faktisk hva dette verset sier, at det er kun de som har korsfestet kjødet som tilhører Gud. Hvis du har denne tankegangen om at kjødet er noe du må korsfeste selv, vil dette verset skape problemer og gi deg grå hår.
Noen bortforklarer dette med, og jeg har vært en av dem(bare se tidligere versjoner av denne undervisningen) at det handler om de som praktiserer kjødets gjerninger, det vil si de som gjør det av vane og igjen og igjen, men det er faktisk ikke hva Paulus vil frem til og det gir ikke noe svar på vers 24.
Men hva er det Paulus ønsker å få frem da?

Igjen: Sammenhengen er viktig! Det er igjen snakk om loven og at vi ikke er under den. Før vi ble kristne hadde vi en syndenatur, og den måten som vi kunne holde syndenaturen i sjakk på var blant annet ved loven, men loven var kun ment som noe midlertidig (det var en skygge), for ingen klarte å leve opp til den.
Det som skjer når vi blir født på nytt er nettopp at vi blir: Født på nytt. Vi får en ny natur på innsiden, en ny natur som erstatter den gamle, den gamle syndenaturen.

Kjødet er den måten syndenaturen oppførte seg og tenkte på, men kjødet er ikke lengre deg! Jesus satte deg fra fra syndenaturen, den ble korsfestet med ham og han satte deg fri fra loven og syndens makt (Se Rom 8:2).
Men siden vi er frie kan vi da bare gå ut og synde så mye vi vil? Det var spørsmålet Paulus fikk, og Paulus svarer på dette både i Rom 6, men også her i Gal 5. Eller han instruerer dem om hva det vil si at de nå har de fått en ny ånd på innsiden, og at vi nå må vandre eller handle etter ånden og ikke lengre etter kjødet.

Som en kristen kan du fremdeles velge å vandre etter kjødet, men du er ikke lengre i kjødet, det vil si det er ikke lengre en del av deg, det er korsfestet, og siden det er dødt og korsfestet oppfør deg deretter også.
25 Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden!

Hvis du har tatt imot Jesus har du også korsfestet kjødet, men du kan fremdeles oppføre deg som om dette ikke var tilfelle, derfor oppfordrer Paulus oss til at siden vi lever i Ånden, la oss også vandre etter den. Jeg håper du ser hva jeg vil frem til?

Dette verset handler ikke om at hvis jeg gjør en synd eller følger etter kjødets gjerninger, så mister jeg frelsen eller ikke tilhører Gud lengre, den bare oppfordrer oss og minner oss om hvem vi engang var og at vi ikke lenger trenger å oppføre oss slik vi engang var. Vi har fått åndens frukter nå, så la oss også følge etter dem.

Kan vi bare fortsette med å synde?
Igjen kommer jeg tilbake til dette spørsmålet som mange er redd for: Så siden vi ikke kan miste frelsen ved å synde, kan vi bare da fortsette med å synde. Nei lang derifra.
Rom 6:1-2 (BGO)
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli så mye større?
2 På ingen måte! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den?

Igjen handler det om at vi må huske på hva som skjedde da vi ble født på nytt, vi døde for syndens makt, så hvorfor skal vi legge oss under for den igjen?

Synd er bare dumt, det kan i verste fall før til at du blir forført til å fra si deg frelsen.
Det er noen på dommens dag som Gud må si at han ikke kjenner. Dette handler om de som har satt sin lit til sine egne gjerninger, og som tror at på grunn av hva de har gjort vil de komme inn i himmelen. Det handler om de som ikke har satt sin lit til Jesus som frelse, og som ikke egentlig kjenner Gud vår far eller har et nært fellesskap med ham.
Det det hele kommer ann på er vårt forhold til han, det handler om å kjenne ham.

Matt 7:21-23
21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
22 Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?
23 Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!