• Spørsmål:
  Jeg har prøvd å leve et seirende kristenliv, men føler jeg alltid kommer til kort, og jeg føler jeg har hatt mange fall og faller ofte i gamle syndevaner. Er det i det hele tatt mulig å klare og leve et seirende kristenliv?
• Svar:
  Jeg tror vi alle har et ønske om å oppleve å seire over våre syndevaner, svakheter og feil vi har gjort. Vi ønsker å snu våre nederlag til seier, men ofte kan virke som dette ofte ikke skjer oss. Det kan godt hende det skjer andre, men ikke meg. (les mer og se video)
  
  Se også resten av teksten under videoen:

Vi kan høre om andre som vant sier over det og det problemet, syndevaner eller sykdom, men hvorfor opplever ikke jeg det? Er det mange som spør seg.
Må jeg prøve hardere, be mer, lese mer i Bibelen, gi mer penger og prøve å leve 100 prosent for Gud? Vil jeg da kunne snu mine nederlag til seier?
Noen tenker kanskje: Jeg må prøve hardere, mens andre kanskje mer eller mindre har gitt opp, for de sitter så fast i sin avhengighet og de har prøvd så lenge.

Når det kommer til avhengighet og synd vi sliter med er det ofte vi sier: Sett din lit til Jesus, ha øynene festet på ham. Jeg er så absolutt ikke imot dette, men jeg har funnet ut at dette i seg selv er ikke nok, for jeg har prøvd det mange ganger uten å lykkes, faktisk vil jeg si det ikke først og fremst handler om dette.
Så det handler ikke først om å prøve å ha blikket festet på Jesus, men du trenger å være trygg på hvordan han ser på deg! Dette er hva du trenger og bør vite først av alt!

Du kan prøvde så hardt du kan å fokusere på Jesus, men hvis du føler at han har avsky for deg, at han han ser ned på deg som en skitten synder, og han er veldig skuffet og misfornøyd med deg, så vil du ikke klare å se på Jesus. Bare se på en person som har nettopp blitt tatt i en synd, eller gjort noe som bringer skam over dem, hvordan de ikke ønsker å se opp eller se noen i øynene.

I 2014 var det en av lederne for flyselskapet Korean Air som forsinket et fly, fordi en av de kabinansatte serverte nøtter i pose isteden for på en tallerken på første klasse, hun ble sint og befalte lederen for de kabinansatte å forlate flyet, og dermed forsinke flyet.
Når dette kom ut i mediene fikk Korean Air et dårlig rykte (de mistet ansikt), og denne personen sa fra seg sin stilling og ble itillegg politianmeldt i Korea for å forsinke dette flyet.
Korea har en veldig skamkultur, og når du handler slik at andre eller deg selv mister ansikt, så fører det til en sterk skam.
Hvis du ser bilder av denne koreanske tidligere leder for Korean Air i nyhetene, så vil du se at hun ikke ser opp i det hele tatt. Hun ser kun ned i gulvet, og ansiktet er gjemt bak det lange håret.

Når du gjør noe imot Gud, er det ofte vi har samme reaksjon. Vi ser ned og bort fra Jesus, ikke på ham, for vi føler oss skamfulle og fordømte for hva vi har gjort.
Det er vanskelig å se på Jesus når vi har gjort noe galt eller sitter fast i en synd, for vi føler at Jesus ikke ønsker å se på oss. For vi har ført skam over ham, vi har skuffet han igjen. Jeg lovet aldri å gjøre det igjen, men så skuffet jeg han igjen. Hvordan kunne jeg gjøre noe slikt?
Hvordan er det Jesus og din himmelske far ser på deg når du har syndet, eller falt i den samme dårlige vanen igjen?
La meg spørre deg dette: Hvordan var det Jesus så på kvinnen som nettopp hadde falt i hor? Jeg tror at Jesus så denne kvinnen inn i øynene og sa: «Heller ikke jeg fordømmer deg! Og fordi jeg elsker og har tilgitt deg så trenger du ikke lenger å gjøre denne synden igjen!»

Hvordan var det faren i historien om den bortkommende sønnen i Lukas 15 tok imot sin sønn?
Sønnen følte på skam og skyld, og han vågde kanskje ikke å se sin far inn i øynene, men faren løper han i møte, løfter han opp, så han inn i øynene og kanskje sier (det står ikke om at han sa noe direkte, bortsett fra til tjeneren at de skulle gjøre istand en fest for sønnen): «Jeg har ventet på deg! Kom la oss ha en fest sammen, fordi du er fremdeles min sønn, og jeg har lengtet etter deg.»

Hvordan vi tror Gud ser på oss, bestemmer i stor grad hvordan vi takler og håndterer fristelser. Når vi har hatt en fristelse, og allerede har gitt litt etter for den, kan vi ofte føle: Nå er Gud misfornøyd med meg allerede, så jeg kan like godt bare gi etter.

Hvordan ser Gud på deg? Forandrer hans syn på deg når du har falt i en synd?
Kan jeg fortelle deg en god nyhet? Gud elsker deg fordi du er skapt i hans bilde, og fordi du er hans sønn eller datter. Dette vil aldri forandre seg!

Hva gjorde at Jesus ikke falt for fristelser? Vet ikke om du har tenkt på det?
Jesus ble fristet i alt vi ble fristet med, men hvorfor falt han ikke?
Jesus var 100 prosent Gud, men han var 100 prosent menneske også, så han ble prøvet på akkurat samme måte som du og meg. Men hvorfor falt han ikke?

Svaret er dette: Jesus visste hvem han var, han var trygg i sin identitet.
Det vår sjelefiende, djevlene, ønsker er å så tvil om hvem vi er og hvilken makt som bor på innsiden av oss, og som har blitt forenet med oss (for oss som tror).

Da djevelen fristet Jesus, var det første han sa: Hvis du er Guds sønn...
Med andre ord, djevlene sa: Bevis at du er Guds sønn. Hvis Jesus hadd gått på denne fristelsen, ville han ha bevist for djevlene at han var usikker på sin identitet.

Ofte er grunnen til at vi synder en følelse av at vi er noen sveklinger av noen mennesker, og religion har i stor grad forsterket dette.
Vi kan ofte anklage oss selv med å si: Du er en taper, dette skjer alltid deg, det er bare sånn du er, lev med det, du vil aldri lykkes med dette, du er stygg, du er dum, ingen ting godt vil skje med deg, det er bare din skjebne.
Ingen av disse tankene er deg, de kommer heller ikke fra Gud, de har sitt opphav fra vår fiende, som vil gjerne rive ned og ødelegge din identitet!

Hvordan kan vi kjempe mot dette? Ved å skrike og drive åndelig krigføring ved å si: Jeg står imot deg satan! Be og faste i 14 dager (dette kan være til en hjelp, men ikke løsningen i seg selv), prøve å ikke falle inn i fristelsen, prøve å ta seg sammen? Jeg har prøvd på alt dette, men i stor grad har det ikke lykkes å stå imot fienden på denne måten, det vil kun gjøre deg mer frustrert, jeg kan skrive under på det.
Den eneste måten er å se sannheten, først og fremst sannheten om hvem du er og hvordan Gud ser på deg!

• Du trenger å vite at Gud alltid, alltid er for deg! Han alltid, alltid vil elske deg! Du er alltid elsket, selv om du faller i en synd.
• Du trenger å se sannheten om at du ikke er en taper, for det er ikke slik Gud ser deg! Han ser en helt i deg!
• Du trenger å se sannheten om at du har makt og autoritet, for han som vant over døden bor på innsiden av deg!  
• Du trenger å se sannheten om at Gud synes du er verdifull og vakker! Du er hans øyenstein!  Hvis Gud hadde hatt en lommebok, ville ditt bilde alltid vært med ham.
• Han er stolt av deg! Dette er sannheten!

Ikke la noe annet få ta dette vekk fra deg, jeg vet at det er en prosess å se dette, jeg er selv i den, men dette er sant!
Alle behov om å bli elsket, som vi alle har, er allerede å finne i ham, og jo mer dette går opp for oss, jo mer av våre synder og syndevaner vil falle av oss.

• Hentet fra undervisningen: Fra nederlag til seier på www.bibelundervisning.com