Det bildet du har av deg selv, vil bli reflektert i dine ord og handlinger. Hvis du ser på deg selv som en skitten synder eller at halve deg er syndig, vil du leve dette ut.
De fleste kristne er lært opp til å hate synd (men ikke synderen), og det er jeg helt enig med; vi skal hate synd, men hvis du er kun en synder, eller delvis synder, og synd er en del av din identitet, hvordan kan du da elske og akseptere deg selv? Hvordan kan så ditt hjerte bli leget, og hvordan kan du klare å tilgi deg selv, hvis en del av deg fremdeles er synd?

Jeg har sett og erfart, og jeg vet at det er dette Bibelen formidler: Din identitet er ikke synd!
Synd ble en del av mennesket under fallet, men synd har aldri i sannhet vært menneskets sanne identitet. Da Adam falt, ble synd en del av mennesket, det bodde sammen med mennesket, og prøvde å bli en del av menneskets identitet. Den klarte det i stor grad, men så kom Jesus, som gjorde noe med synden en gang for alle. Som gjorde at mennesket ikke lenger trenger å identifisere seg med synd.
Vi har fått mulighet til å bli kvitt synden, og syndelegemet en gang for alle. Gjennom å tro Jesus, og det han gjorde for oss, har synd i realitet ikke noe makt over oss. Den er ikke en del av oss, den er ikke din identitet.
Men hvorfor synder vi fremdeles? Det at du synder er ikke fordi du har en syndenatur, men det er fordi du ikke har helt har sett at din identitet er ikke synd og du er blitt feilprogramert. Du tror fremdeles at du er en synder eller en delvis synder, og du kan ikke gjøre noe med det.

Hvis du i sannhet ser hvem du er vil du slutte helt med å gjøre synd. Så lenge vi er her nede på denne jorden, vil både denne verden og vår sjelefiende, djevelen, prøve å påvirke oss og programmere oss, men når du synder, eller blir fristet til å synde, gjør følgende: Si til deg selv: Dette er ikke hvem jeg i sannhet er! Dette er ikke min sanne identitet og natur, hvorfor skal jeg da gjøre det.
Dette vil også hjelpe deg til å tilgi og akseptere deg selv, når du også har falt i synd: Du kan minne deg selv om at dette er ikke hvem jeg i sannhet er, dette er ikke min sanne identitet.

Jeg håper du ser at jeg ikke sier at det er OK å gjøre det som er galt, det vil si synde, men at det jeg sier vil sette deg i frihet fra synden og dens makt.

Jeg oppfordrer deg til å hate synd. Jeg hater spesielt en ting, som er i stor grad årsaken til at vi synder, og den heter frykt. Den fører oss inn i stolthet, avhengighet, kontroll, mindreverdighet, fordømmelse, skam, misunnelse, sjalusi, grådighet og ukontrollert sinne for å nevne noen. Den fører oss til å gjøre det Bibelen kaller kjødets gjerninger (Gal 5:19-21).
Det som ofte skjer når vi synder er at vi gir mer næring til frykten, spesielt hvis vi prøver å skjule den, og de tingene jeg har nevnt over, vil også bare forsterkes.
Så oppfordrer jeg deg til å synde, siden du ikke lenger er en synder av natur, nei så absolutt ikke! (Se Rom 6:1-2)

Jeg vil nå nevene et par ting som har programmert oss kristne til å tro at vi er syndere eller delvis syndere, og den har programmert kristne i mange år og på mange måter.
Disse tingene vil ikke ta hånd om synde problemet vi kan ha, de vil bare føre til at du blir en mer frustrert kristen. Du vil ha vanskeligere med å tilgi deg selv, og til at ditt hjerte kan bli leget.


Gjennom loven vil djevelen gjerne fortelle deg: Du et bare en skitten synder! Dette er din identitet, og den du bare er. Han vil enten fortelle deg: Du er en skitten synder uten Gud, eller en skitten synder som Gud ser på gjennom troen på Jesus, og han godtar deg kun på grunn av det.
Det jeg nå vil si er hentet fra en undervisning som jeg har kalt: Du er ikke under loven, men under nåden.

Først av alt er det viktig å vitne hvordan Gud faktisk ser på deg!
Han ser deg som sin vakre, rene og fullkomne brud, uten flekk eller rynke. Han ser deg som sin elskede sønn eller datter! For det et den du i sannhet er, du er ikke din synd!  

Dø til deg selv?
Uten at vi helt ser det, kan selv karismatisk og evangelisk kristendom, ikke være så ulikt andre religioner, på noen områder.
I noen religioner, som for eksempel buddhismen, så snakke man om å tømme seg for seg selv og dø bort fra selvet.
I evangelisk kristendom kan det se litt annerledes ut, og ha en annen ordlyd, men det er allikevel noe av det samme vi sier.
Vet ikke om du har hørt utrykk som: Du må dø til deg selv, korsfeste deg selv daglig, jeg skal avta og han skal vokse, ingen ting av meg, alt av han, også videre.
Det vi rett og slett prøver på er å utslette oss selv eller avvise oss selv, og vi prøver også å gjøre det selv.
Jeg vet du kanskje sitter med et stort MEN... når jeg sier dette. Som: Men sier ikke Bibelen at vi skal vokse og jeg skal avta? Snakker den ikke om at vi må ta opp vårt kors? Sier ikke Paulus at vi må korsfeste kjødet?

Vår forståelse av hvem vi er farger ofte vår identitet og hvordan påvirker oss også i hvordan vi leser Bibelen.
Kristendommen handler ikke om at vi skal utslette oss selv på en eller annen måte, og at vi er en ussel skapning, men det handler om hvem vi i sannhet er skapt til å være, og om hvem som har blitt forenet med oss!
Hvis du på en eller annen måte tror at det handler om å avvise deg selv mest mulig, og å se på deg selv som skitten og syndefull skapning, hvordan kan du da elske andre eller deg selv?
Og hvordan kan du noen gang oppnå rettferdighet og hellighet ved det?

Hva sier Paulus om denne måten å leve på?
Kol 2:20-23 (eBibelen – Guds Ord)
20 Hvis dere da altså døde med Kristus fra verdens lærdommer, hvorfor vil dere da, som om dere lever i verden, underordne dere slike regler som:
21 Rør ikke, smak ikke, ta ikke?
22 - etter menneskers bud og lærdommer. Dette angår jo ting som er til for å gå i oppløsning ved bruken.
23 Slikt har nok ord for å være visdom med sin selvvalgte gudsdyrkelse, ydmykhet og mishandling av kroppen. Men de er ikke av noen verdi til å stå imot kjødets onde lyst.

For det første så sier Paulus at vi allerede er dødd bort i fra denne verdens lærdommer. Vi er allerede døde, vi trenger ikke prøve å bli mer døde.
Men det er mange som tror at de ikke er det ennå, og de prøver med sin selvlaget gudsdyrkelse å korsfeste seg selv. De tror det er ydmykt å si at jeg er bare en orm, en ussel synder, en skrøpelig skapning som ikke fortjener noe. Og jeg må prøve så godt jeg kan å undertrykke den "sanne syndefulle jeg" og å prøve dø bort i fra det så godt jeg kan.

Dette er religion, dette er loviskhet, og det skiller seg ikke så mye fra andre religiøse praksiser som blir praktisert i andre religioner.
Loviskhet vil drepe din sanne identitet, den vil ikke vise deg hvem du i sannhet er og har blitt, og hvem du er blitt forenet med!

Sier Paulus at vi må korsfeste oss selv?
For å gå litt til bake til utsagnene over, som er velkjent hvis du har vært kristen en stund.
La meg ta Paulus først: Jeg har hørt velkjente forkynnere og bibellærere (jeg var en av dem) si at Paulus sier vi må korsfeste oss selv, men de referer ofte ikke til noe skriftsted eller de bruker Gal 2:20 og Gal 5:24
Galatians 5:24
Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.
Du finner ikke ett sted der Paulus sier at du må korsfeste deg selv, korsfeste kjødet, dø bort i fra deg selv, eller lignende. Når Paulus tar opp dette temaet så snakker han alltid om at vi er, har blitt eller ble korsfestet med ham. Det vil si: Det er ikke noe du må gjøre, det er allerede gjort! Du trenger bare å oppdage og å se det.

Hva med at jeg skal avta og han skal vokse?
Først: Hvem sa dette? Jo døperen Johannes.
John 3:27-31 (eBibelen – Guds Ord)
27 Johannes svarte og sa: “Et menneske kan ikke få noe hvis det ikke er gitt ham fra himmelen.
28 Dere kan selv bevitne at jeg sa: Jeg er ikke Kristus, men: Jeg er blitt sendt foran Ham.
29 Den som har bruden er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens røst. Denne min glede er altså blitt fullkommen.
30 Han skal vokse, men jeg skal avta.

Hva handler det om her? Jo Johannes sier at Jesus vil overta, og at Johannes sin tjeneste vil avta. Jesus sin tjeneste ville ta over.
Dette handler om at Jesus kom og ville opprette noe nytt, det som Johannes hadde gjort, som representerte loven, ville avta. Men Jesus sin tjeneste, representert ved nåden, ville vokse, og den ville ta over helt.
Når vi siterer dette skriftstedet så siterer vi det ofte med dette i tankene at Jesus skal overta helt, og jeg er enig, for det var nettopp det som skjedde på korset. Jesus opprettet en helt ny pakt, nådens pakt, som nå har helt tatt over for loven.

Dette skriftstedet handler ikke om at vi ikke lenger skal på en måte eksistere, at det kun er Jesus, og vi er fullstendig ute av bildet, men den handlet om Jesus sin tjeneste og pakt ville helt og fult overta den gamle pakt, og dette er noe som allerede har skjedd!

Hva med når Jesus sier vi skal ta opp vårt kors dagelig?
For det første så sier ikke Jesus at vi skal korsfeste oss selv dagelig, han snakker om å ta opp sitt kors. Hvis du leser sammenhengen så vil du se at det er snakk om å følge etter Jesus.
Det var noen som ønsket å følge Jesus og bli hans tilhenger, til dem sa han: Mark 8:34-35 (eBibelen – Guds Ord)
34 Da Han hadde kalt til seg folket sammen med disiplene Sine, sa Han til dem: “Den som vil komme etter Meg, må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge Meg.
35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som taper sitt liv for Min skyld og evangeliets skyld, skal berge det.

Temaet her er ikke at det er en ond del av oss som må korsfestet, men det handler om å følge etter Jesus, bli en kristen, og om hva det vil koste.
Ja en ikke kristen må fornekte sitt gamle selv, og jeg tror at vi som kristne trenger å minne oss selv om at jeg ikke er mitt gamle selv.
Med hovedpoenget her er at det vil koste deg noe å følge etter Jesus, det kan til og med bety at du kan bli drept for det. Så ja det er en pris å betale! Men det betyr ikke at det er noen gammel ond skapning av deg, som du må prøve å korsfeste. For det ville være å legge seg under loven igjen! Jesus gjorde noe med denne skapningen, syndelegemet ble korsfestet og den døde med Kristus der på korset! (Les hele Rom 6!)
En annen ting er at Jesus sa dette før sin egen korsfestelsen, der han bar vårt kors for oss.

Alt av meg i Kristus
I Gal 2:20 sier ikke Paulus at vi må korsfeste oss selv, men at vi er korsfestet. Den sier heller ikke at det bare er Jesus som lever og ikke meg i det hele tatt.

Det handler ikke om: Ikke noe av meg og alt av Gud, men det handler om: Alt av meg er allerede i Kristus.

Du ble forenet med ham, du lever i han, han hopper ikke ut av deg, han er alltid i deg, du lever alltid sammen med ham. Alt av ham bor i deg, og alt av deg bor i Ham!
Du lever ikke et liv borte fra ham lenger, du lever ikke lenger selv, men Kristus lever i deg og sammen med deg! Du lever fremdeles ett liv, men du lever den ikke alene!
Gal 2:20-21 (eBibelen – Guds Ord)
20 Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, som elsket meg og gav Seg Selv for meg.
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For om rettferdighet kommer ved loven, så døde altså Kristus forgjeves

Husk hvem du er også. Du er en ny skapning og Gud har tatt bolig i deg, du et blitt en del av hans identitet. Og hvis du har hans identitet, da bor kjærligheten i deg. Hvis Guds natur bor på innsiden av deg hvordan ser Gud på deg når du har syndet? Fortsatt som en skitte synder?

Gud er kjærlighet!
Husk at Gud er kjærlighet! 
Gal 13:4-8
Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.
Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten.
Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Guds kjærlighet mot deg faller aldri bort!!!

Hvis du ser på deg selv som en skitten synder, vil det forbli din identitet, selv om det er en falsk identitet, og du vil handle ut i ifra den. Men når du ser deg selv som en renset sønn eller datter, som Gud elsker høyt, vil du begynne å oppføre deg slik.
Hvis du ser at du er hellig og ren, vil også dine handlinger være hellige og rene.
Når du handler ut i fra kjødet (vandrer etter kjødet), handler du utifra din falske identitet, det er ikke i sannhet hvem du er lenger.
Det er en makt som heter synd, som vi stjele eller prøve å gi deg en identitet som ikke er din!

Så hvis du faller i en synd, ikke løp bort fra Gud og frasi deg din sanne identitet, men løp til Gud og la han igjen få bekrefte for deg hvem du i sannhet er!
Dette er hva din himmelske far ønsker å si til deg: Du er min elskede sønn eller datter som jeg har vel behag i!

Dette er nåden og den vil sette deg fri fra syndens makt!
Nåden vil ikke lede deg til å synde mer, den vil sette deg fullstendig fri fra dens makt.
Hvis noen forkynner at nåden er en unnskyldning til å synd, tar de fullstendig feil, og det er ikke nåde i det hele tatt.

• Dette er hentet fra en serie fra www.bibelundervisning.com som heter ikke under loven men under nåden!
  Se/les hele serien her!